Hopp til hovedinnhold

Samiske Helgeland

4 minutter

Helgeland er et sørsamisk og umesamisk område, og Helgeland Museum ser på det som et særlig viktig ansvar å formidle og dokumentere den samiske historien.

Samiske Helgeland

Den samiske historien på Helgeland har lenge vært underkommunisert, og jobben med å hente den frem i lyset og synliggjøre den samiske tilstedeværelsen i ulike historiske epoker er pågående. Mange av Helgeland Museum sine avdelinger bidrar på ulike måter til dette arbeidet, og et besøk hos oss er et godt utgangspunkt for å bli bedre kjent med det samiske Helgeland.

Hattfjelldal kommune er samisk forvaltningsområde som betyr at sørsamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. I Fjellfolkets hus i Hattfjelldal formidler Helgeland Museum historien om et samfunn der den samiske og norske kulturen har eksistert side om side.

Strøm minnetun i Brønnøy kommune har Velfjord historielag med støtte fra Sametinget fått bygd en kåte med tilhørende bur og jordkjeller, som brukes i Helgeland Museums formidling. Avdelingen i Brønnøy formidler også samisk kulturarv i den nye utstillingen Drivkraft/JuhtiehtidhGamle Samvirkelaget i Hommelstø.

Njalle - Strøm Minnetun,

Njalla på Strøm Minnetun med jordkjelleren og kåta i bakgrunnen. Foto: Ketil Born

Helgeland Museum er glad for det store arbeidet som er gjort med å løfte frem Ranas skjulte samiske historie i kunstneren Sissel M. Berghs prosjektet Raanen Vuodna, som er initiert av Nordnorsk kunstnersenter. Prosjektet består blant annet av en rekke skilt som viser samiske tilstedeværelse i området fra Ranfjorden til polarsirkelen. Rana museum følger opp prosjektet med formidling av samisk historie i sine temporære utstillinger:

«Ildgruben reinbeitedistrikt – fra grenseløst til begrenset».

Ildgruben reinbeitedistrikt strekker seg fra Saltfjellet i nord og helt til Hattfjelldal i sør. I denne utstillingen kan du lære om reindrift før og nå, og hvordan den arealkrevende næringen har gått fra drift på tvers av landegrenser til å måtte tilpasse seg et mindre areal med stadige inngrep og forstyrrelser fra vår moderne livsførsel. Vi lærer om reinens trekkruter og behov til ulike tider av året, og vi reflekterer over hvorfor reindrift fortsatt er en viktig næring. Ikke bare er det en sentral del av samisk språk og kultur, men det er i tillegg et bærekraftig kjøtt som produseres stort sett kun av det naturen har å by på!

Viser del av den samiske utstillingen ved Rana museum

Fra «Ildgruben reinbeitedistrikt – fra grenseløst til begrenset» på Rana museum.

6. februar – saemiej åålmegebiejjie/samenes nasjonaldag

Helgeland Museum har gjennom vandreutstillingen «Nettverksbyggeren Elsa Laula Renberg» løftet frem den sørsamiske rettighetsforkjemperen. Elsa Laula Renberg stod bak organiseringen av det første samiske landsmøtet 6. og 7 februar i 1917. Landsmøtet er bakgrunnen for at samenes nasjonaldag er den 6. februar.

Statuen av Elsa Laula Renberg i Mosjøen etter avdukningen. Omkranset av folk.

Avdukingen av Elsa Laula Renberg statuen i Mosjøen på samenes nasjonaldag i 2019. Foto: Katrine Remmen

I Mosjøen ble en statue av Elsa Laula Renberg avduket den 6. februar i 2019. Helgeland Museum og Vefsn kommune sørger for kransenedleggelse på graven hennes og ved statuen hvert år på samenes nasjonaldag. Mange av museets øvrige avdelinger har også tradisjon for å markere denne dagen med ulike arrangement.

Fra en utstilling. Fotografi på veggen. Flere montere med samiske gjenstander i forgrunnen.

Fra «Båatsoegujne – reindriftskvinne» en fotodokumentar av Aina Bye vist på MOment.

Kulturhistorisk fjelltur

Bredek fjellgård, som forvaltes av museet, ligger ved foten av Salten – Svartisen nasjonalpark som er et viktig og gammelt beiteområde for tamrein. Dette området regnes som det viktigse for samiske kulturminner sør for Finnmark, og det er funnet flere spor etter samiske bosetninger fra middelalderen her.

Viser en fjellrygg med et gjerde av store flate steinblokker stablet mot hverandre.

Dette fangstgjerde på Nesnakjølen ble registrert og vernet av Sametinget i 2019. Foto: Ann Kristin Klausen

På hele Helgeland vil en finne spor etter reindrift og samiske bosetninger. Alle samiske kulturminner som er eldre enn 1917 er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Går en i fjellet og ser en lav halvmåneformet steinmur kan dette være bogastelle, et skjul som ble brukt av bueskytter for å få villrein eller annet vilt på skuddhold. Bogastellene var ofte i bruk sammen med fangstgroper og ledegjerder, som en også kan finne spor av. Ønsker du å lete etter slike kulturminner på fjelltur kan en bruke kulturpunkt-appen, og også Kulturminnesøk.

Helgeland Museum samarbeider med Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa og Sijti Jarnge – samisk språk og utviklingsssenter i Hattfjelldal i sin formidling av den samiske historien.

 

 

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.