Samiske Helgeland
Den samiske historien på Helgeland har lenge vært underkommunisert, og jobben med å hente den frem i lyset og synliggjøre den samiske tilstedeværelsen i ulike historiske epoker er pågående. Mange av Helgeland Museum sine avdelinger bidrar på ulike måter til dette arbeidet, og et besøk hos oss er et godt utgangspunkt for å bli bedre kjent med det samiske Helgeland.
Hattfjelldal kommune er samisk forvaltningsområde som betyr at sørsamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. I Fjellfolkets hus i Hattfjelldal formidler Helgeland Museum historien om et samfunn der den samiske og norske kulturen har eksistert side om side.
På Strøm minnetun i Brønnøy kommune har Velfjord historielag med støtte fra Sametinget fått bygd en kåte med tilhørende bur og jordkjeller, som brukes i Helgeland Museums formidling. Avdelingen i Brønnøy formidler også samisk kulturarv i den nye utstillingen Drivkraft/Juhtiehtidh på Gamle Samvirkelaget i Hommelstø.
Njalla på Strøm Minnetun med jordkjelleren og kåta i bakgrunnen. Foto: Ketil Born
Helgeland Museum er glad for det store arbeidet som er gjort med å løfte frem Ranas skjulte samiske historie i kunstneren Sissel M. Berghs prosjektet Raanen Vuodna, som er initiert av Nordnorsk kunstnersenter. Prosjektet består blant annet av en rekke skilt som viser samiske tilstedeværelse i området fra Ranfjorden til polarsirkelen.
6. februar – saemiej åålmegebiejjie/samenes nasjonaldag
Helgeland Museum har gjennom vandreutstillingen «Nettverksbyggeren Elsa Laula Renberg» løftet frem den sørsamiske rettighetsforkjemperen. Elsa Laula Renberg stod bak organiseringen av det første samiske landsmøtet 6. og 7 februar i 1917. Landsmøtet er bakgrunnen for at samenes nasjonaldag er den 6. februar.
Avdukingen av Elsa Laula Renberg statuen i Mosjøen på samenes nasjonaldag i 2019. Foto: Katrine Remmen
I Mosjøen ble en statue av Elsa Laula Renberg avduket den 6. februar i 2019. Helgeland Museum og Vefsn kommune sørger for kransenedleggelse på graven hennes og ved statuen hvert år på samenes nasjonaldag. Mange av museets øvrige avdelinger har også tradisjon for å markere denne dagen med ulike arrangement.
Fra «Båatsoegujne – reindriftskvinne» en fotodokumentar av Aina Bye vist på MOment.
Kulturhistorisk fjelltur
Bredek fjellgård, som forvaltes av museet, ligger ved foten av Salten – Svartisen nasjonalpark som er et viktig og gammelt beiteområde for tamrein. Dette området regnes som det viktigse for samiske kulturminner sør for Finnmark, og det er funnet flere spor etter samiske bosetninger fra middelalderen her.
Dette fangstgjerde på Nesnakjølen ble registrert og vernet av Sametinget i 2019. Foto: Ann Kristin Klausen
På hele Helgeland vil en finne spor etter reindrift og samiske bosetninger. Alle samiske kulturminner som er eldre enn 1917 er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Går en i fjellet og ser en lav halvmåneformet steinmur kan dette være bogastelle, et skjul som ble brukt av bueskytter for å få villrein eller annet vilt på skuddhold. Bogastellene var ofte i bruk sammen med fangstgroper og ledegjerder, som en også kan finne spor av. Ønsker du å lete etter slike kulturminner på fjelltur kan en bruke kulturpunkt-appen, og også Kulturminnesøk.
Helgeland Museum samarbeider med Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa og Sijti Jarnge – samisk språk og utviklingsssenter i Hattfjelldal i sin formidling av den samiske historien.
