Adkomst
Opp over Fjellskardet sørvest for Mosjøen inn i Lomsdal-Visten nasjonalpark (Njaarken varjelimmiedajve på sør-samisk) og ned i Sørvassdalen skjules et unikt sørsamisk kulturminne. Her nede i dalen er naturen nesten kun urørt skog, myr og vann som sjelden ser mer enn ett og annet menneske i året. På østsiden av Øvrevatnet, langs utrennet til Finnkotbekken, finnes en kåava-gåetie (husgamme); en tuft etter en derfie-gåetie (torvgamme); en rekonstruert derfie-gåetie (torvgamme); og en buvrie (stabburgamme). Bygningene utgjorde engang en av boplassene til Gunnar Njarcha, en av Helgelands største reindrivere. Bygningene på boplassen skal ha blitt bygget tidlig på 1900-tallet, og husgammen og tuften etter torvgammen ble fredet av sametinget i 2023 etter kulturminnelovens §4 om automatisk fredning. Boplassen er åpen for alle, men turen kan være krevende og det bør beregnes god tid og kanskje en overnatting.
Utsikt over Sørvassdalen sett mot sør fra Aksla. Foto: Carl Ninian Wika / Helgeland Museum
Gunnars familie
Gunnar Njarcha (1869-1942), vokste opp som sønn av en samisk omgangsskolelærer og reindriftssame med 450 rein. Gunnar begynte trolig selv med reindrift på slutten av 1800-tallet, og holdt til i det som tidligere het Kvitfjell reinbeitedistrikt. I dag utgjør det en del av Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Livet på fjellet var hardt og Gunnar opplevde at flere av hans barn og hans først kone dø i løpet av livet hans. Gunnar tok senere Gippe Julianne Olsdatter som sin andre kone og sammen fikk de fire barn. Reinflokken deres vokste til 900 reinsdyr, på det meste, i 1940-1942.
Familien Njarcha på sent 1910-tallet/tidlig 1920-tallet. Fra venstre: Lars Danielsen (journalist fra Røros); Gunnar; Gippe; Laila; Gunnar (d.y); og Eli Njarcha. Foto: Ukjent / Helgeland Museum
Gunnars politiske engasjement
Gunnar Njarcha og familien levde i en tid hvor samiske rettigheter var under press fra den norske stat. Dette var medvirkende til at Gunnar engasjerte seg politisk, og var med på å stifte Norges første samiske forening i 1907: Brurskanken lappeforening, sammen med Gippe Njarcha, Elsa Laula Renberg og andre reindrivende samer fra Helgeland. Foreningen hadde demokratiske valg og Gunnar ble valgt som første formann. Gunnar og Gippe ser også ut til å ha hatt et nært forhold til familien Renberg da de er å se sammen på flere bilder i Vefsn Museum sin fotosamling. I tillegg skal Gunnar og Elsa Laula ha vært faddere til hverandres barn.
På reise. Antatt på vei til Tromsø i 1921. Fra venstre: Thomas Renberg (d.e), Gunnar Njarcha, og Elsa Laula Renberg. Foto: Ukjent / Helgeland Museum
Det samiske landsmøtet i Trondheim, 1917. Her ser man flere kjente ansikt slik som Gunnar og Gippe Njarcha, og Thomas og Elsa Laula Renberg. Foto: Ukjent / Helgeland Museum
Skjebnen til boplassen i Sørvassdalen
Gunnar døde av sykdom i 1942 og noen år senere ble boplassen i Sørvassdalen solgt til en krigsseiler. Krigsseileren tok opp residens i noen år og valgte å leve som eremitt oppe på fjellet i en periode på 1950-tallet. Etter dette ble boplassen eid av en rekke andre personer før den til slutt ble kjøpt av Vefsn Museum og Samisk språk- og kultursenter i Hattfjelldal (Sijti Jarnge) tidlig på 1990-tallet.
Restaureringsarbeid
På 1990-tallet inngikk Vefsn Museum og Sijti Jarnge et samarbeid for å restaurere bygningene på boplassen. Den opprinnelige torvgammen var den gang i såpass dårlig stand at man besluttet å la den forfalle på stedet slik som tradisjonelt praktiseres i samisk sammenheng, og å heller sette opp en ny torvgamme i nærheten. I dag er det kun en tuft igjen etter den opprinnelige torvgammen, men de to andre bygningene står fortsatt bevart sammen med et røykeri og restene av en jordkjeller.
Siden 90-tallet har man hatt flere turer opp til boplassen i Sørvassdalen for å vedlikeholde de ulike bygningene. Blant annet i 2017 da Helgeland Museum utførte istandsettingsarbeid som involverte utskifting av store deler av stabburet. I 2025 fikk museet støtte fra Sametinget til ytterligere istandsetting av boplassen. Dette utføres av Helgeland Museums bygningsvernsenter, og det foreligger planer om videre arbeid i 2026.
Husgammen i Sørvassdalen før restaureringen på 90-tallet. Foto: Sverre Fjellheim / Helgeland Museum
Husgammen i Sørvassdalen slik den fremsto under restaureringsarbeid i 2025. Foto: Markus Winsents Sandvik / Helgeland Museum
Referanseliste:
- Bastholm, A. K. (1993, september, 08). Samisk boplass skal bevares. [Avisartikkel om restaureringsprosjektet tilknyttet Njarka-familien sin boplass i Sørvassdalen]. Samisk boplass i Sørvassdalen (unummerert boks, unummerert mappe) Helgeland Museum avd. Vefsn – Mjaavatnbrygga arkiv, Skjervgata 1B, 8656 Mosjøen.
- Berg, B. A. (1999). Mot en korporativ reindrift: Samisk reindrift i Norge i det 20. århundre – eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland. [Doktorgradsavhandling] Universitetet i Tromsø.
- Dolmen, K. (1996, oktober, 02). RAPPORT. [Rapport for restaurering av Gunnar J. Vesterfjell Njarka’s boplass i Sørvassdalen]. Samisk boplass i Sørvassdalen (unummerert boks, unummerert mappe) Helgeland Museum avd. Vefsn – Mjaavatnbrygga arkiv, Skjervgata 1B, 8656 Mosjøen.
- Jacobsen, K. (1988). «Rik-Jo Perso» – Jon Person, Vesterfjella. 1818-1887. Årbok for Helgeland, 1988, 59-68.
- Johansen, S. B. (2015). Elsa Laula Renberg: Historien om samefolkets store Minerva. ČálliidLágádus.
- Nilsen, E. & Barruck, M. (1964, januar, 01). Kontrakt. [Kontrakt for overdragelse av gamme i Sørvassdalen, gnr. 13, brn. 1, i Vefsn]. Samisk boplass i Sørvassdalen (unummerert boks, unummerert mappe) Helgeland Museum avd. Vefsn – Mjaavatnbrygga arkiv, Skjervgata 1B, 8656 Mosjøen.
- Nordlendingen. (1907, 17. oktober). En lappeforening. Hentet fra: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlendingen_null_null_19071017_20_43_1
- Sametinget. (2023, januar, 01). Registrering av samiske bygninger, Gunnar Njarkas boplass, på gnr. 13, bnr. 1, fnr. 1, Searvoesvuemie/Sørvassdalen, i Vefsn kommune – Id. Nr 296857.
- Samisk Kulturminnevern. (1993, september, 29). GUNNAR NJARKAS BOPLASS I SØRVASSDALEN, VEFSN KOMMUNE. [Befaringsrapport – Restaureringsplan]. Samisk boplass i Sørvassdalen (unummerert boks, unummerert mappe) Helgeland Museum avd. Vefsn – Mjaavatnbrygga arkiv, Skjervgata 1B, 8656 Mosjøen.
- Skorpen, K. (2012). Vefsn bygdebok : Sær Bd. 8a. Gardshistorie for Vefsn : GNR. 1 – 32 Med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen (s. 1-608). Vefsn bygdeboknemnd.
- Vefsn lokalhistoriske arkiv.
- Årsmeldinger – Lappefogden i Nordland. (1936-1952). L0005: Årsmeldinger – Lappefogden i Nordland. SAT-A-5309: Reindriftsforvaltningen i Nordland. (SAT-A-5309/X/L0005). Statsarkivet i Trondheim.
