Hopp til hovedinnhold

Hemnes bygdetun

Hemnes bygdetun ligger vakkert til, og kan så vidt sees fra E6. På dette stedet har det bodd folk i ca. 500 år. Her får du lære om hvordan våre forfedre, både fattige og rike, bodde og levde.

Hemnes bygdetun, Bjerka

Hemnes bygdetun på Lillebjerka (Nergarden) er en gård som ble beskrevet i skattelister fra 1610, men kan godt være eldre, trolig fra ca. 1550. Den eldste bygningen som finnes på tunet i dag er våningshuset, som ble satt opp rundt 1750. Husets finstue er dekorert med utskjæringer som kan betraktes av museets gjester. I tillegg til det originale gårdsanlegget, er det tilført bygninger som kompletterer gårdsanlegget, og som sammen danner et trivelig bygdetun.

Stue, bygdetun, Bjerka, Hemnes

Foto: Ketil Born

Sommer 2024
I Kamkakstua på Bygdetunet baker ungdommer den tradisjonelle lokalbaksten kamkaka over åpen flamme. Her kan man også få en smakebit av den artige kamkakesangen fra Klemetspelet. Frister det med fersk kamkaka og kaffe, tilbys det i Kamkakekaféen i de trivelige lokalene i Storfjøsen. Både Kamkakstua og Storfjøsen har i år fått ny rampe, noe som letter adkomsten for alle, både med og uten hjul. Ønsker man omvisning på Bygdetunet, tilbys det mellom kl. 10:00 – 15:30.

Utendørs utstilling om Charles Rabot
I år er det 10 år siden Rabothytta åpnet, og Helgeland Museum byr på mer kunnskap om mannen bak navnet, franskmannen Charles Rabot. Ute på tunet står en gratis, døgnåpen utstilling som forteller mer om hans spennende liv, og hans tilknytning til både Fridtjof Nansen, Klemet og Okstindan.

Foto: Visit Helgeland

Det er miljøutstillinger i fire bygninger på bygdetunet; våningshuset, stabburet, eldhuset og i Emilie-stua. Emilie-stua er flyttet til bygdetunet fra Leirskardalen og bygningen gir et unikt innblikk i hvordan det var å være fattig for ca. 160 år siden. Bygningen var opprinnelig ett kvernhus som senere ble omgjort til helårsbolig for en voksen dame og hennes to sønner. Her er det ikke lett å forstå hvordan de klarte og berge livet gjennom flere kalde vintre.

Gammelt interiør, bygdetun, Bjerka, Hemnes

Foto: Ketil Born

På bygdetunet er det flere faste årlige arrangementer: feiring av 6. februar og 17. mai, omvisninger på tunet i sommersesong og julemarked i november. Bygdetunets hage er også et fint stoppested om du ønsker å nyte en utelunsj på en godværsdag.

Gjenstander i Eldhuset på Aasli

Gjenstander i eldhuset på Aasli. Foto: Ketil Born

Historiske bygninger i nærmiljøet

På Hemnesberget, en tjue minutters kjøretur fra Hemnes bygdetun finner du tre andre historiske bygninger, som vi åpner på forespørsel:

Kirkebua. Bua som husly for kirkefolket fra de indre bygdene når de skulle på kirkebesøk, men også for å lagre utstyr før de dro på Lofotfiske om vinteren. Ei kirkebu er et spesielt kulturminne som viser hvor viktig det var å komme seg i kirken på den tiden når biler og veier manglet. Lofotfiske foregikk alltid på nyåret når isen hadde lagt seg. På Hemnesberget var det delvis frostfritt, og det var mulig å seile herfra til Lofoten

Ranheimbrygga fra 1954, har ei fast utstilling av maritime gjenstander samt en masse andre rariteter.  Her er det mye rart å se, alt samlet inn av Snorre Ranheim. Snorre ønsket å bevare minnet om kystkulturen, med fokus på Hemnesberget. I Ranheimbrygga finnes det en flott samling, av nasjonal verdi, innsamlet av Einar Hortmann. Samlingen består av stasjonære båtmotorer. I tillegg finnes det påhengsmotorer, båter og mye annet rart som kan sees. Ranheimbrygga restaureres for tiden, og er ikke tilgjengelig for omvisning.

Per-Smed-stua fra 1840 er det nest eldste huset på Hemnesberget. Faktisk eldre enn kirka. Flere større branner og bombing under krigen medførte at de fleste bygningene ble borte. Her er det miljøutstillinger som viser hvordan det var i gamle dager. Huset ble gitt til kommunen under forutsetning om at det skulle bevares som ett kulturminne. Alt interiør er originalt og tilhørte de tidligere eierne.

Eldhuset Jamtjorden

Eldhuset på Jamtjord, i Leirskardalen, er en spennende bygning, trolig fra tiden mellom 1620-1660. Bygningen skal skal være et av Nord-Norges eldste trehus, og har tidligere vært brukt til bolighus og båtbygging. I regi av Helgeland museum avholdes demonstrering og kurs i kamkakebaking under Klemetspelet.

 

 

Medarbeidere

Avdelingsleder Hemnes Museum

Sissel Vintersol Lillebjerka

Avdelingsleder Hemnes Bygdetun Telefon: 948 99 566 E-post: Send e-post

Hopp over tidslinje

Hvordan bruke tidslinjen?

For å bruke tidslinjen kan du bruke TAB-tasten for å navigere deg gjennom punktene. Naviger deg gjennom de forskjellige epokene ved å bruke pil-tastene til høyre og venstre.

Cirka 10 000 f.v.t. - 4000 f.v.t. Eldre steinalder

Ca. 4000 f. v. t.

Fangstfolk og fiskere søker ly i Kirkehelleren på Sanna i Træna. De spiser sel, fisk, småhval og sjøfugl.

Ca. 8500 f.v.t.

Fangstfolk, jegere og fiskere holder til på Vega. De bor i enkle telt eller små hytter i strandsona, og driver organisert fangst og fiske.

4000 f.v.t. - cirka 1800 f.v.t. Yngre steinalder

Ca. 3900 f.v.t.-2350 f.v.t.

Gjenstander fra Sør-Skandinavia brukes særlig på kysten av Sør- og Midt-Helgeland. Blant annet prestisjedolker fra Nord-Jylland. Det forteller om vareutveksling.

Ca. 2000 f.v.t.-1500 f.v.t.

Bofaste jegerfolk holder til i skogene på indre Helgeland

Cirka 1700 f.v.t. - cirka 500 f.v.t. Bronsealderen

Ca. 1800-500 f.v.t.

En mengde helleristninger lages på Tro, Flatøya og Rødøya i Alstahaug. de viser hval, elg, sel, båter, hester, fotsåler, abstrakte figurer, og det som er tolket som en skiløper. «Skiløperen» ser du i Helgeland Museums logo.

Ca. 800-700 f.v.t.

Et bronsesverd begraves på Remmen i Tomsvik på Tomma i Nesna.

På Hillstad i Brønnøy garves to bronseøkser ned i jorda under en steinhelle. Kanskje er det offergaver?

500 f.v.t. - 550 Yngre jernalder

550 - 800 Merovingertid

Ca. 200-800

Ringforma tunanlegg bygges og brukes. På Helgeland er ringtun funnet i Vassås i Bindal, Mo i Brønnøy, Leikenga på Tjøtta, Hov på Løkta i Dønna og Botnmoen i Kobberdal på Løkta. I tillegg er ett oppdaget på Øysund i Meløy på grensa mellom Helgeland og Salten.

Ca. år 500 og fremover

Høvdingdømmer dannes flere steder: på Dønna, Tjøtta, Torgar i Brønnøy og Sandnes i Alstahaug.

800 - 1066 Vikingtid

Ca. 1000

Noen risser inn runer i esjeberget på Æsøya i Vevelstad

873

Sigrid Sigurdsdotter på Sandnes (født ca. 850) har vært enke i ett år. Hun gifter seg med Torolv Kveldulvson fra Fjordane. De bor først i Torgar i Brønnøy, deretter på Sandnes etter hennes far dør. Torolv er kongens skatteoppkrever.

Ca. 965

Hårek på Tjøtta blir født

1066 - 1537 Middelalder

Ca. 1150-1200

Herøy, Alstahaug og St. Knuts kirke på Tilrem i Brønnøy, samt Brønnøy kirke bygges.

1100-1200

Tørrfisk blir den dominerende eksportvaren

1400-tallet

Noen mister eller begraver en gullring i jorda på Sanna i Træna. Inngravert i ringen står det «Buro, berto, beriora», et formular for å stoppe blod

1537 - 1660 Reformasjon

1647 - Dikterpresten Petter Dass blir født

Petter Dass ble muligens født på Herøy 1647. Han var prest, jekteskipper, proprietær og forfatter. Mest kjent for samtiden som salmedikter med bl. a. salmen Herre gud ditt dyre navn og ære.

1604

Helgeland innlemmes i Nordlandenes len (opprettet i 1598)

1660 - 1814 Enevelde

1767

Jekteskipper Zahl på Nordvika på Dønna oppretter bygdefarskontrakt med allmuen.

1804

Mathias Bonsach Krogh blir utnevnt til første biskop i det nyopprettede bispedømmet Nordlandene og Finnmark. Samme år utnevnes han til sogneprest i Alstahaug prestegjeld. Alstahaug kirke blir Nord-Norges første domkirke.

1814 - 1884 Embetsmannsstaten

1884 - 1930 Industrialisering

1900

Bergh-brygga på Leland står ferdig, etter at den forrige brant.

1901

Sandsundværulykka med storm og springflo 22. januar rammer 254 fiskere og tar livet til 34 mennesker i løpet av noen få timer. Kiste fra Sandsundvær kan ses på Herøy bygdesamling

1918 - 1940 Mellomkrigstid

1939

Velfjord historielag stiftes 4. november. Harald Strøm er formann. Se Strøm minnetun.

1931

Elsa Laula Renberg dør av tuberkulose på Brønnøy sykehjem. Hun ble 53 år.

1928

Nordlandsbunaden for kvinner er ferdig konstruert. Lær mer om bunaden på Vefsn museum!

1923

Gullfeber i Bindal etter at en av verdens rikeste gullårer blir påvist i kommunen.

1923

Halve Hemnesberget ødelegges i brann

1940 - 1945 Andre verdenskrig

1942

Våren 1942 begynte bygginga av hærkystfort (HKB) 16/974 Grönsviken kystfort. Fortet sto ferdig i desember samme år. Besøk Grønsvik kystfort. 

1940

9. mai krysset tyskerne grensa til Nordland. felttoget gjennom Nordland starter.

1945 - 1972 Etterkrigstid

1955

I oktober dette året starter produksjonen av Nesnalobben på Nesna.

1950-tallet

I denne perioden får mange helgelendinger innlagt strøm i husene sinde. Besøk Rana museum som har utstilling om husholdningsredskaper på strøm.

1946

Stortinget vedtar med 102 mot 42 stemmer at et jernverk skal bygges på Mo i Rana.

1949

Einar Mathisen Nordfjellmark leverer en gammel sammenknyttet skinnsekk til Velfjord bygdemuseum. Den skal ikke åpnes, og har siden hengt uåpnet i museet.

1972 - 2000 Oljealderen

1997

Petter Dass-kapellet på Træna står ferdig.

2000 - Informasjonenes tidsalder

Eldre steinalder
Yngre steinalder
Bronsealderen
Yngre jernalder
Merovingertid
Vikingtid
Middelalder
Reformasjon
Enevelde
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Mellomkrigstid
Andre verdenskrig
Etterkrigstid
Oljealderen
Informasjonenes tidsalder

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta alle", samtykker du i bruken av slike teknologier.