Adkomst
Opp over Fjellskardet sørvest for Mosjøen inn i Lomsdal-Visten nasjonalpark (Njaarken varjelimmiedajve på sør-samisk) og ned i Sørvassdalen skjules et unikt sørsamisk kulturminne. Her nede i dalen er naturen nesten kun urørt skog, myr og vann som sjelden ser mer enn ett og annet menneske i året. På østsiden av Øvrevatnet, langs utrennet til Finnkotbekken, finnes en kåava-gåetie (husgamme); en tuft etter en derfie-gåetie (torvgamme); en rekonstruert derfie-gåetie (torvgamme); og en buvrie (stabburgamme). Bygningene utgjorde engang en av boplassene til Gunnar Njarcha, en av Helgelands største reindrivere. Bygningene på boplassen skal ha blitt bygget tidlig på 1900-tallet, og husgammen og tuften etter torvgammen ble fredet av sametinget i 2023 etter kulturminnelovens §4 om automatisk fredning. Boplassen er åpen for alle, men turen kan være krevende og det bør beregnes god tid og kanskje en overnatting.
Utsikt over Sørvassdalen sett fra Sørvassaksla. Foto: Carl Ninian Wika / Helgeland Museum
Gunnars familie
Gunnar Njarcha (1869-1942), vokste opp som sønn av en samisk omgangsskolelærer og reindriftssame med 450 rein. Gunnar begynte trolig selv med reindrift på slutten av 1800-tallet, og holdt til i det som tidligere het Kvitfjell reinbeitedistrikt. I dag utgjør det en del av Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Livet på fjellet var hardt og Gunnar opplevde at flere av hans barn og hans først kone dø i løpet av livet hans. Gunnar tok senere Gippe Julianne Olsdatter som sin andre kone og sammen fikk de fire barn. Reinflokken deres vokste til 900 reinsdyr, på det meste, i 1940-1942.
Familien Njarcha på sent 1910-tallet/tidlig 1920-tallet. Fra venstre: Lars Danielsen (journalist fra Røros); Gunnar; Gippe; Laila; Gunnar (d.y); og Eli Njarcha. Foto: Ukjent / Helgeland Museum
Gunnars politiske engasjement
Gunnar Njarcha og familien levde i en tid hvor samiske rettigheter var under press fra den norske stat. Dette var medvirkende til at Gunnar engasjerte seg politisk, og var med på å stifte Norges første samiske forening i 1907: Brurskanken lappeforening, sammen med Gippe Njarcha, Elsa Laula Renberg og andre reindrivende samer fra Helgeland. Foreningen hadde demokratiske valg og Gunnar ble valgt som første formann. Gunnar og Gippe ser også ut til å ha hatt et nært forhold til familien Renberg da de er å se sammen på flere bilder i Vefsn Museum sin fotosamling. I tillegg skal Gunnar og Elsa Laula ha vært faddere til hverandres barn.
På reise. Antatt på vei til Tromsø i 1921. Fra venstre: Thomas Renberg (d.e), Gunnar Njarcha, og Elsa Laula Renberg. Foto: Ukjent / Helgeland Museum
Det samiske landsmøtet i Trondheim, 1917. Her ser man flere kjente ansikt slik som Gunnar og Gippe Njarcha, og Thomas og Elsa Laula Renberg. Foto: Ukjent / Helgeland Museum
Skjebnen til boplassen i Sørvassdalen
Gunnar døde av sykdom i 1942 og noen år senere ble boplassen i Sørvassdalen solgt til en krigsseiler. Krigsseileren tok opp residens i noen år og valgte å leve som eremitt oppe på fjellet i en periode på 1950-tallet. Etter dette ble boplassen eid av en rekke andre personer før den til slutt ble kjøpt av Vefsn Museum og Samisk språk- og kultursenter i Hattfjelldal (Sijti Jarnge) tidlig på 1990-tallet.
Restaureringsarbeid
På 1990-tallet inngikk Vefsn Museum og Sijti Jarnge et samarbeid for å restaurere bygningene på boplassen. Den opprinnelige torvgammen var den gang i såpass dårlig stand at man besluttet å la den forfalle på stedet slik som tradisjonelt praktiseres i samisk sammenheng, og å heller sette opp en ny torvgamme i nærheten. I dag er det kun en tuft igjen etter den opprinnelige torvgammen, men de to andre bygningene står fortsatt bevart sammen med et røykeri og restene av en jordkjeller.
Siden 90-tallet har man hatt flere turer opp til boplassen i Sørvassdalen for å vedlikeholde de ulike bygningene. Blant annet i 2017 da Helgeland Museum utførte istandsettingsarbeid som involverte utskifting av store deler av stabburet. I 2025 fikk museet støtte fra Sametinget til ytterligere istandsetting av boplassen. Dette utføres av Helgeland Museums bygningsvernsenter, og det foreligger planer om videre arbeid i 2026.
Husgammen i Sørvassdalen før restaureringen på 90-tallet. Foto: Sverre Fjellheim / Helgeland Museum
Husgammen i Sørvassdalen slik den fremsto under restaureringsarbeid i 2025. Foto: Markus Winsents Sandvik / Helgeland Museum
Guessiesijjie tekste:
Njarcha-fuelhkien årroehsijjie Searvoesvuemesne
Aalkove teekstedaabloe
Searvoesvuemesne mijjieh åarjelsaemien årroehsijjiem gaavnebe aareh 1900-taaleste, maam Gunnar Njarcha utni. Akte daejstie Helgelaanten stööremes båatsoeburrijste sov aejkesne, jïh saemien reaktaj tjirkije.
Dohkoe
Skåarhten bijjelen, mij lea Musseren åarjeljillielisnie, Njaarken vaarjelimmiedajven sïjse jïh searvoesvuemien våålese sjïere tjeakoes åarjelsaemien kultuvremojhtese. Daesnie vuelnie daennie vuemesne dïhte eatneme medtie barre aevries skåake, pluevie jïh tjaetsie, eah man gellieh almetjh daesnie abpe jaepesne. Bijjiejaevrien luvlielisnie, gusnie Finnkotjohken njaelmie, duebpene kåavagåetie, derhviegåetien gåetieaevjie, orrestahteme derhviegåetie jïh buvrie gååvnesieh. Akten aejkien dah gåetieh lin akte daejstie Gunnar Njarchan årroehsijjijste, akte daejstie Helgelaanten stööremes båatsoeburrijste. Gåetieh årroehsijjesne tseegkesovvin aareh 1900-taalesne, dovne kåavagåetie jïh derhviegåetien gåetieaevjie Saemiedigkie daejtie vaarjelamme 2023:esne kultuvremojhteselaaken §4 mietie juktie jïjtsistie vaarjelamme. Årroehsijjie gaahpode gaajhkesidie, men dohkoe vaedtsedh jeenem krïebpesje jïh byöroe jeenem aejkiem utnedh jïh kaanne sån jïjjede.
Sørvass-åelkien alnadahkeste åarjese Searvoesvuaman. Guvvie: Carl Ninian Wika / Helgelaanten Museume
Gunnaren fuelhkie
Gunnar Njarcha (1869-1942), saemien juhtijeskuvlelohkehtæjjan jïh båatsoeburrien (man 450 bovtsh) baernine byjjeni. Gunnar sån eelki båatsojne 1800-taalen minngiegietjien, jïh höölti duebpene man aerebe Kvitfjell sïjten gohtjesovvi. Daanbien dïhte bielie Jillen-Njaarken sïjteste. Jielede vaeresne lij garres jïh Gunnar dååjri jeenjesh sov maanijste jïh aaj sov voestes gåmma jeemin sov jieliedisnie. Gunnare mænngan Gippe Julianne Olsdatter sov nubpiem gåmmam veelti jïh dah åadtjoejægan nielje maanah. Sotnen krïevve sjïdteri 900 bovtside, jeenemes, 1940-1942:esne.
Njarchan fuelhkie 1910-taalen minngiegietjesne/aareh 1920-taalesne. Gårroebieleste: Lars Danielsen (journaliste Plassjeste); Gunnar; Gippe; Laila; Gunnar (d.n); jïh Eli Njarcha. Guvvie: Ovnohkens / Helgelaanten Museume
Gunnaren politihkeles ïedtje
Gunnar Njarcha jïh dan fuelhkie jeelin aejkesne gusnie saemien reaktah lin deadtoen vuelnie Nöörjen staateste. Dïhte darjoej juktie Gunnar eadtjalgovvi politihkese, jïh lij meatan Nöörjen voestes saemiensiebriem tseegkedh 1907:esne: Brovresen saemiensiebrie, aktine Gippe Njarchine, Elsa Laula Renbergine jïh jeatjah Helgelaanten båatsoesaemiejgujmie. Siebrien lin demokraateles veeljemh jïh Gunnare voestes åvtehkinie veeljesovvi. Gunnaren jïh Gippen lïhke ektievuekie Renbergen fuelhkine jïh vuajna daejtie aktine gellene guvvesne Vaapsten Museumen guvvievåarhkosne. Lissine dovne Gunnar jïh Elsa Laula sinsitnien maanaj faadterh.
Feeleminie. Veanhtoe feeleminie Romsese 1921:esne. Gårroebieleste: Thomas Renberg (d.b), Gunnar Njarcha, jïh Elsa Laula Renberg. Guvvie: Ovnohkens / Helgelaanten Museume
Saemien rïjhketjåanghkoe Tråantesne, 1917. Daesnie jeenh åehpies ååredæjjah vuajna juktie Gunnar gon Gippe Njarcha, jïh Tåamma jïh Elsa Laula Renberg. Guvvie: Ovnohkens / Helgelaanten Museume
Searvoesvuemien årroehsijjien vuerpie
Gunnare sealadi 1942:esne skïemtjelassen gaavhtan, jïh naaken jaepien mænngan Searvoesvuemien årroehsijjie doekelgi dåaroesiglijasse. Dåaroesiglije naaken jaepien veasoesti jïh veelji eremihtine jïeledh vaeresne akten boelhken 1950-taalesne. Dan mænngan ovmessie almetjh årroehsijjiem eekeme eannan goh Vaapsten Museume jïh Saemien gïele- jïh kultuvrejarnge Sijti Jarnge dam åasteme aareh 1990-taalesne.
Dåvvomebarkoe
1990-taalen aalkovisnie Vaapsten Museume jïh Sijti Jarnge eelkin laavenjostedh juktie årroehsijjien gåetieh dåvvodh. Dïhte voestes derhviegåetie lij dansoe nåekies daltesisnie juktie mieriedi dam baajedh slaamedh duennie sijjesne saemien aerpievuekien mietie, jïh orre derhviegåetiem tseegkedh gïetskesisnie. Daenbien barre derhviegåetien gåetieaevjie aajmene, men dah göökte jeatjah gåetieh annje tjåadtjoeminie jïh aaj dïhte soevestimsgåetie jïh dïhte jåartatjeallere.
90-taalen raejeste gellien aejkien mïnneme årroehsæjjan Searvoesvuemesne daejtie ovmessie gåetide dåvvodh. Dovne jeatjah 2017:esne, gåessie Helgelaanten Museume dåvvomebarkoem dorjeme stoere stuhtjh buvreste målsodh. 2025:esne museume dåarjoem åådtjeme Saemiedigkeste jienebem årroehsijjiem dåvvodh. Helgelaanten Museumen bigkemevaarjelimmiejarnge dam dorje, jïh soejkesjh gååvnesieh vijriebasse barkedh 2026:esne.
Kåavagåetien Searvoesvuemesne eannan dam dåvvome 90-taalesne. Guvvie: Sverre Fjellheim / Helgelaanten Museume
Searvoesvuemien kåavagåetie juktie lij dåvvomebarkosne 2025:esne. Guvvie: Markus Winsents Sandvik / Helgelaanten Museume
Referanseliste:
- Bastholm, A. K. (1993, september, 08). Samisk boplass skal bevares. [Avisartikkel om restaureringsprosjektet tilknyttet Njarka-familien sin boplass i Sørvassdalen]. Samisk boplass i Sørvassdalen (unummerert boks, unummerert mappe) Helgeland Museum avd. Vefsn – Mjaavatnbrygga arkiv, Skjervgata 1B, 8656 Mosjøen.
- Berg, B. A. (1999). Mot en korporativ reindrift: Samisk reindrift i Norge i det 20. århundre – eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland. [Doktorgradsavhandling] Universitetet i Tromsø.
- Dolmen, K. (1996, oktober, 02). RAPPORT. [Rapport for restaurering av Gunnar J. Vesterfjell Njarka’s boplass i Sørvassdalen]. Samisk boplass i Sørvassdalen (unummerert boks, unummerert mappe) Helgeland Museum avd. Vefsn – Mjaavatnbrygga arkiv, Skjervgata 1B, 8656 Mosjøen.
- Jacobsen, K. (1988). «Rik-Jo Perso» – Jon Person, Vesterfjella. 1818-1887. Årbok for Helgeland, 1988, 59-68.
- Johansen, S. B. (2015). Elsa Laula Renberg: Historien om samefolkets store Minerva. ČálliidLágádus.
- Nilsen, E. & Barruck, M. (1964, januar, 01). Kontrakt. [Kontrakt for overdragelse av gamme i Sørvassdalen, gnr. 13, brn. 1, i Vefsn]. Samisk boplass i Sørvassdalen (unummerert boks, unummerert mappe) Helgeland Museum avd. Vefsn – Mjaavatnbrygga arkiv, Skjervgata 1B, 8656 Mosjøen.
- Nordlendingen. (1907, 17. oktober). En lappeforening. Hentet fra: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlendingen_null_null_19071017_20_43_1
- Sametinget. (2023, januar, 01). Registrering av samiske bygninger, Gunnar Njarkas boplass, på gnr. 13, bnr. 1, fnr. 1, Searvoesvuemie/Sørvassdalen, i Vefsn kommune – Id. Nr 296857.
- Samisk Kulturminnevern. (1993, september, 29). GUNNAR NJARKAS BOPLASS I SØRVASSDALEN, VEFSN KOMMUNE. [Befaringsrapport – Restaureringsplan]. Samisk boplass i Sørvassdalen (unummerert boks, unummerert mappe) Helgeland Museum avd. Vefsn – Mjaavatnbrygga arkiv, Skjervgata 1B, 8656 Mosjøen.
- Skorpen, K. (2012). Vefsn bygdebok : Sær Bd. 8a. Gardshistorie for Vefsn : GNR. 1 – 32 Med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen (s. 1-608). Vefsn bygdeboknemnd.
- Vefsn lokalhistoriske arkiv.
- Årsmeldinger – Lappefogden i Nordland. (1936-1952). L0005: Årsmeldinger – Lappefogden i Nordland. SAT-A-5309: Reindriftsforvaltningen i Nordland. (SAT-A-5309/X/L0005). Statsarkivet i Trondheim.
